Foto: JoachimKohler-HB·CC BY-SA 4.0· Wikimedia Commons
Øyene / Holmestrand / Langøya
Øy i Holmestrandfjorden med lang industrihistorie: kalksteinsbrudd fra 1650-tallet, storbrudd fra 1899 (47 mill. tonn tatt ut, drift til 1985). Siden 1993 deponi for uorganisk farlig avfall (NOAH).
Rett utenfor Holmestrand ligger Langøya — industriøya med det åpne kraterlandskapet og NOAHs anlegg. Ser dere det enorme, terrasserte søkket midt på øya, er det bruddet der Norge hentet kalkstein til sement i nesten et århundre. I dag fylles det samme hullet med behandlet farlig avfall. Dette er ikke en øy du går i land på.
Industriområde (NOAH) – ikke fri ferdsel.
Det går ingen rutebåt hit. Nærmeste offentlige brygge må du finne selv, og resten er egen båt eller kajakk. Sjekk vind og bølgevarsel før du drar ut; åpne strekk i ytre fjord blir raskt ubehagelige i frisk bris.
Den første kalksteinen ble tatt ut her allerede på 1650-tallet, med flere kalkovner i drift. I 1737 ble verket solgt til den danske kronen. Moderne drift startet i 1899: Christiania Portland Cementfabrik (CPC) kjøpte en parsell i 1895 og resten av øya i 1899, med unntak av et lite marineområde som selskapet fikk i 1937.
På det meste ble det tatt ut rundt 180 000 tonn kalkstein i året. Boringen skjedde for hånd fram til 1913, da trykkluft kom inn; elektrisk drift fra 1922. Fra 1925 ble steinknusingen flyttet fra Slemmestad til Langøya, og fra 1931 ble ubrukelig masse knust for seg og solgt som pukk. Opptil 24 familier — rundt 120 mennesker — bodde på øya. I 1960 fraktet en skolebåt 16 barn inn til Holmestrand. Det gikk smalsporet jernbane på øya.
Til sammen ble det tatt ut rundt 45–47 millioner tonn kalkstein. Bruddet gikk ned til 45 meter under havflaten, nesten ti millioner kubikkmeter under sjønivå. Da Norcem stanset sementproduksjonen på Slemmestad i 1985, forsvant grunnlaget for driften. Norcem solgte Langøya til NOAH i 1993. Øya eies i dag av Bjørn Rune Gjelsten gjennom hans holdingselskap.
Midt i industridriften ble et naturreservat på 212 dekar opprettet i 1988, langs østkysten og på begge endene av øya. Det verner fossilførende berg med tilhørende vegetasjon — og har huset en rødrevfamilie.
NOAH driver behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall på Langøya. Hovedstrømmene er tynnsyre fra norsk industri og flyveaske fra forbrenningsanlegg — avfall fra rundt 70 industribedrifter. Avfallet behandles kjemisk til en filterkake der de miljøfarlige egenskapene er kraftig redusert, og massene brukes til å fylle de gamle kalkbruddene.
NOAH har en langsiktig plan om å tilbakeføre øya til natur når bruddene er fylt: åpen kalkmark (en artsrik og sterkt truet naturtype), turstier, overnattingshytter, båthavn og skulpturpark på nordøya. Visjonen er Langøya som friluftsøy i Oslofjorden. Fram til da er øya lukket industriområde uten fri ferdsel.
Langøya er et aktivt industriområde drevet av NOAH. Det er ingen fri ferdsel, ingen brygge for allmennheten og ingen ilandstigning. Hold god avstand med båt. Fergeforbindelse finnes ikke for publikum.
47 millioner tonn stein ut av én øy. Bruddet ligger 45 meter under havflaten — hadde det ikke vært pumpet tørt, ville halve øya vært en innsjø under havnivå.
Den samme kalksteinen som bygget norske hus som sement, ligger nå igjen som et hull som fylles med landets farlige avfall. Øya gikk fra å levere råstoff til å ta imot restene.
Rundt 120 mennesker bodde her på det meste, med egen skolebåt. Se etter spor av arbeiderboliger og kaianlegg i det som nå er anleggsområde.
NOAHs plan er at industriøya til slutt skal bli naturperle — åpen kalkmark, skulpturpark og båthavn oppå det gamle bruddet. Om det blir slik, får en senere generasjon fjordfarere svaret på.
Oslo Sea Experience seiler forbi Langøya på de private fjordturene fra Tjuvholmen.