Foto: 1560Pal·CC BY-SA 4.0· Wikimedia Commons
Øyene / Moss / Eldøya
Øy vest for Larkollen som sammen med Kollen danner en beskyttet havn. Bebodd i århundrer og tidligere sommerhavn for Værne kloster. Røde sandstein- og konglomeratberg, bronsealderminner og en varde. Sandtangen i nordøst er en liten badeplass for mindre båter.
Eldøya ligger vest for Larkollen og danner sammen med naboholmen Kollen en beskyttet, naturlig havn — et sund der båter har søkt le i århundrer. Berget er umiskjennelig: rødlig sandstein og konglomerat, ganske ulikt det grå granittskjæret ellers i fjorden. Sundet mellom Eldøya og Kollen er den gamle havna.
Eldøya-Sletter landskapsvernområde (1997); naturreservat i nordvest med ferdselsforbud i sjøfuglenes hekketid (sjekk naturbase). Grensene og reglene ligger i Naturbase, og de bør sjekkes før du går i land utenfor de tilrettelagte plassene.
egen båt/kajakk; Sandtangen (nordøst) for mindre båter.
Det går ingen rutebåt hit. Nærmeste offentlige brygge må du finne selv, og resten er egen båt eller kajakk. Sjekk vind og bølgevarsel før du drar ut; åpne strekk i ytre fjord blir raskt ubehagelige i frisk bris.
Berggrunnen på Eldøya er rød sandstein og konglomerat av vulkansk opphav, del av det samme permiske Oslofeltet som bygger opp Jeløya og Revlingen. Høyeste punkt er 22 meter over havet, i sørvest. På toppen ligger en utrast gravrøys fra bronsealderen, og ved siden av den en varde som var seilingsmerke for skipsfarten.
Værne kloster brukte Eldøya som sommerhavn for kreaturer langt tilbake. Øya har vært bebodd i lange perioder: i 1643 var den skyldsatt til én tønne torsk, i 1711 sto det to hus med to–tre kyr og folk som livnærte seg av fiske og øltapperi, og i 1801 bodde det seks familier her. Så gikk det nedover — i 1875 var det bare én familie igjen. I 1905 ble Eldøya skilt ut fra Værne kloster og kjøpt av Valentin August Sibbern (1843–1918).
Eldøya er ubebodd og inngår i et landskapsvernområde. Sandtangen i nordøst er en liten badeplass med fri adkomst for mindre båter. Ellers er øya et turmål for folk med egen båt eller kajakk fra Larkollen-siden.
Eldøya nås med egen båt eller kajakk — ingen rutebåt. Mindre båter kan gå inn til Sandtangen i nordøst. Hele området er vernet: Eldøya-Sletter landskapsvernområde ble opprettet i 1997 for å bevare natur- og kulturlandskapet. Den nordvestlige delen av øya er eget naturreservat med ferdselsforbud i sjøfuglenes hekketid. De fleste sjøfuglreservatene i Oslofjorden har forbud fra 15. april til 15. juli, men eksakt dato for Eldøya naturreservat må sjekkes i verneforskriften på Naturbase før du legger til der — dette er jus, ikke tommelfingerregel.
Munkene på Værne kloster sendte kyrne sine ut hit på sommerbeite. En klosterøkonomi som brukte skjærgården som beitemark — Eldøya var kloster-eiendom helt til 1905, da den ble skilt ut og solgt.
Den røde steinen er ikke vanlig granitt. Sandstein og konglomerat fra perm-tiden, samme vulkanske episode som formet Jeløya, gir Eldøya en varm rødfarge du ser tydelig fra sjøen.
Gravrøysa på toppen er fra bronsealderen, og rett ved den står en varde. Samme høyde ble brukt til å gravlegge de døde og til å vise vei for de levende til sjøs — tusenvis av år fra hverandre.
Oslo Sea Experience seiler forbi Eldøya på de private fjordturene fra Tjuvholmen.