
Foto: GAD·CC BY-SA 4.0· Wikimedia Commons
Telegraf 1809
Under Napoleonskrigene fikk Nakkholmen en optisk telegraf som skulle blinke beskjed om fiendtlige skip inn mot Akershus. Siden kom et skipsverft, så hyttene, og i berget mot vest ligger fossilene som gjorde et helt kystparti til naturreservat.
Nakkholmen er 0,145 kvadratkilometer, statseid og forvaltet av Statsbygg, og øyas historie begynner med et varsel. Under Napoleonskrigene, i 1809, bygde man en optisk telegrafstasjon her for å melde om fiendtlige skip på vei inn fjorden. Lenge før hyttene sto det altså en stasjon her som skulle blinke beskjed videre mot Akershus.
Fra 1823 festet staten bort øya for ti år om gangen, og fra 1918 til 1952 lå det et skipsverft her. Hyttebebyggelsen kom i gang da byggingen ble tillatt i 1923. I dag står 182 små hytter på øya, med strenge regler for størrelse, farge og utseende, og ingen bor der fast. Det er reguleringen som har holdt hele øya i samme lave, ensartede uttrykk siden 1920-årene.
Berget mot vest er et fossilfunnsted. Et 25 dekar stort kystområde ble fredet som naturminne i 1988 og gjort om til naturreservat i 2008. Verftet er borte og telegrafen også, men det eldste arkivet på øya ligger i selve berget.
Adkomst, vern og levende avganger står på øysiden: Nakkholmen.
Hvert faktum i denne teksten er hentet fra øydossieret bak øysiden, og dette er kildene dets.