
Foto: Bjoertvedt·CC BY-SA 3.0· Wikimedia Commons
Nedlagt 1918
Den største øya i indre Oslofjord produserte krutt under første verdenskrig, til driften ble lagt ned etter en eksplosjon i 1918. Av fabrikkens 88 bygninger står 22 igjen, og i dag hekker havørna i øst.
Håøya er 5,2 kvadratkilometer og dermed den største øya i indre Oslofjord, og under første verdenskrig var den et industristed: A/S Haaøens Fabriker produserte krutt på Mellomøya på østsiden. Driften ble lagt ned i 1918, etter en eksplosjon. Fabrikken hadde 88 bygninger på det meste, og 22 av dem står igjen.
I 1937 kjøpte Oslo kommune det meste av øya til friluftsformål, og kommunen eier og forvalter den fortsatt. Den sørøstlige delen av Sørøya hører derimot til Oscarsborg festning og er Forsvarets eiendom, og derfor ligger det bunkere og kanonstillinger i sør, en del av forsvaret av Drøbaksundet.
Under okkupasjonen ble øya brukt av tyskerne, og lokalhistoriske kilder oppgir at seks unge menn ble henrettet på Håøya i 1942.
Naturen har tatt tilbake det meste. Varden på 229 meter er det høyeste punktet i Oslofjorden, og i øst hekker havørna igjen, med ferdselsrestriksjon i hekketida som følge. Kruttfabrikkens ruiner ligger i skogen på ei øy som i dag er kjøpt og forvaltet til friluftsformål.
Adkomst, vern og levende avganger står på øysiden: Håøya.
Hvert faktum i denne teksten er hentet fra øydossieret bak øysiden, og dette er kildene dets.