Foto: Tommy Gildseth·CC BY-SA 4.0· Wikimedia Commons
Åpnet 1927
Gressholmen er navnet sitt: beitemark ute i fjorden. Så kom flyene. Fra 1927 var denne holmen Oslos flyplass, med rute til Berlin samme dag som åpningen, og hangaren står der fortsatt.
Navnet er beskrivende. Gressholmen ble brukt til husdyrhold og beite lenge før noen tenkte på luftfart, en gresskledd holme på rundt 0,05 kvadratkilometer, bundet sammen med naboøyene til om lag 149 dekar.
Byggingen startet i 1926, og i 1927 åpnet Gressholmen sjøflyhavn som Oslos første flyplass. Det første flyet inn var en Dornier Do J «Wal» fra Deutsche Luft Hansa, som landet 16. juli 1927. Samme dag gikk en rute herfra til Berlin, via Gøteborg, København og Stettin. Den som gikk om bord på en beiteøy i Oslofjorden om morgenen, kunne være i Berlin ni timer senere.
Sjøflyhavnen hadde en innebygd svakhet: den kunne bare drives fra 1. april til 30. september, for om vinteren frøs fjorden. Det er grunnen til at Sola ved Stavanger, åpnet i 1937, ble Norges første helårs sivile flyplass. Gressholmen var likevel landets viktigste flyplass fram til Fornebu åpnet i 1939 og tok over.
Under andre verdenskrig brukte tyskerne anlegget som verksted for sjøfly. Et luftvernbatteri på øya var satt opp med 15 offiserer og 80 menige, men morgenen 9. april 1940 var bare seks offiserer, 22 soldater og 17 nylig innkalte rekrutter til stede, uten skikkelige dekninger, sandsekker eller hjelmer, mens tyske stupbombefly gikk til angrep.
Hangaren og slippen fra flyplasstiden står fortsatt, og båtfolk bruker dem i dag. I hangaren der flybåtene sto, ligger det nå fritidsbåter i opplag. Øya har også en nyere historie med villkaniner: de ble fjernet påsken 2007, fordi gravingen deres ødela vegetasjonen og ga erosjon på den lille øya.
Adkomst, vern og levende avganger står på øysiden: Gressholmen.
Hvert faktum i denne teksten er hentet fra øydossieret bak øysiden, og dette er kildene dets.