Foto: Ukjent fotograf (Oslo byarkiv)·CC BY-SA 3.0· Wikimedia Commons
Øyene / Nesodden / Langøyene
Populær badeøy i Bunnefjorden, formelt i Nesodden men eid og drevet av Oslo. Opprinnelig to øyer som vokste sammen da sundet mellom dem ble fylt igjen med avfall (byens søppelplass 1904-1948, opprydding 2019-2021). Sandstrand, camping og naturiststrand.
Den lave, langstrakte øya sør i Bunnefjorden, mellom Nesoddlandet og Bekkelagsstranda, er Oslos folkelige badeøy. Den ser ut som én øy nå, men er egentlig to — Nordre og Søndre Langøya — grodd sammen på midten. Peker du mot den flate, gressgrodde midtpartiet, står du rett over det som en gang var byens søppelplass.
Ferge fra Aker Brygge om sommeren.
Rutetider endrer seg med sesong, og flere av øybåtene går bare om sommeren — sjekk gjeldende ruter hos Ruter.
Øya er 0,3 km², ligger i Nesodden kommune, men eies og drives av Oslo. Industrien kom tidlig: Norges første sementfabrikk lå på Nordre Langøya fra 1837 til 1938 og brukte kalkstein hentet fra Malmøya.
Søppelhistorien er den som former øya i dag. I 1899 sa Kristiania nei til Nakholmen som fyllplass, og i 1900 pekte Langøyene seg ut som alternativet. Kjøpet gikk igjennom i 1902 tross protester fra Nesodden. Fra 1904 til 1948 tippet byen avfallet sitt her. Fra 1908, da Aker stanset dumping på egen grunn, ble sundet mellom de to øyene hovedmottak — og der havnet mesteparten. I 1910 senket man vrak i begge ender av sundet for å holde søppelet på plass, og i 1922 kom store kraner som løftet opptil tre tonn per tak. Avfallet kom på flatbunnede lektere med lemmer i bunnen, lastet med opptil 70 tonn, og rundt tretti mann fordelte det med trillebår og spade. Beslutningen om å legge ned kom i 1938, men driften rakk å bli tatt opp igjen av tyske okkupasjonsstyrker etter siste ordinære lass 8. april 1940. Det aller siste lasset kom i 1949.
I 1952 åpnet øya som badestrand med innkjørt sand oppå fyllingen. Det holdt til 2013, da gammelt avfall kom opp i dagen og prøver viste forhøyede verdier av bly og kvikksølv. Oslo bystyre bevilget 304 millioner kroner til opprydding, gjennomført fra høsten 2019 til våren 2021: det gamle deponiet ble dekket med 360 000 tonn masse, og nordsiden fikk erosjonssikring.
Langøyene er Oslos mest brukte badeøy om sommeren. Teltcamping er tillatt på nordre del, og på sørdelen ligger en naturiststrand. Sandstrand, svaberg og store gressflater — det er hit byen drar når det er varmt.
Sesongferge fra Aker Brygge om sommeren; egen båt ellers. Det finnes bryggeanlegg. Ingen fast helårsdrift på øya. Ferdselsvern er ikke registrert for selve badeområdet, men respekter merking rundt naturiststranda og eventuelle nyplantede arealer etter oppryddingen.
Gresset gjestene griller på ligger over 45 år med Oslos husholdningsavfall. Sanden er kjørt inn; grunnen under er byens historie i lagvis komprimert form.
Da avfallet dukket opp igjen i 2013, ble den kjæreste badeøya til byen plutselig et miljøtiltak til over 300 millioner kroner.
Sundet som deler «øyene» finnes ikke lenger — man fylte det igjen med søppel, og to øyer ble til én.
Nesodden protesterte mot salget i 1902. Øya er fortsatt formelt deres, men det er Oslo som eier grunnen og bestemmer.
Oslo Sea Experience seiler forbi Langøyene på de private fjordturene fra Tjuvholmen.