Foto: Johand199·CC BY 4.0· Wikimedia Commons
Øyene / Fredrikstad / Kråkerøy
Fredrikstads største øy og bydel, ca. 20 km² med rundt 9 800 innbyggere. Fire broer til sentrum, og fv. 108 videre til Hvaler. Skoler, høgskole, Fredrikstad stadion og gammel skipsverftstomt. Skjærgårdslandskap og friluftsområder.
Kråkerøy er den store øya rett sør for Fredrikstad sentrum — det er den vi seiler langs når vi går ut Glomma. Se etter kranene og de gamle verftshallene på Værste på nordsiden, der Fredrikstad Mekaniske Verksted lå. Lenger inn deler Glomma seg i to løp rundt den lille holmen Isegran, der det står en rekonstruert mølle.
bil via bro fra Fredrikstad sentrum.
Øya er landfast, så du trenger verken båt eller rutetabell.
Folk har bodd på Kråkerøy i over 6 000 år. Fra steinalderen (4200–3500 f.Kr.) er det dokumentert rundt 30 boplasser på øya, blant annet ved Rødsmyra. I 1945 ble «Kråkerøymannen» funnet — et gammelt skjelett med spor etter vold.
På 1200-tallet bygde Alv Erlingsson en festning på Isegran, den lille holmen der Glomma deler seg. Holmen har senere huset Norges eneste trebåtbyggerlinje, med plass til 15 elever per kull.
Industrihistorien preger øya. I 1873 løp det første skipet av stabelen fra Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV), som ble et av Skandinavias største skipsverft. Verftet bygde blant annet «Michael Sars», DS «Dronning Maud» og DS «Nordstjernen», og utviklet den kjente Fredrikstad-typen. Verftet ble lagt ned i 1988 etter 115 års drift. Jøtul støpte ovner og peiser på vestsiden ved Glombo. Granitt fra Råholmen ble eksportert til byggeprosjekter i Kielkanalen, London, Buenos Aires og Havanna; under krigen ble granittblokker som var bestilt til nazistiske monumenter aldri ferdigstilt, og lå igjen på strendene.
I 1948 holdt Einar Gerhardsen sin berømte tale på Folkvang på Kråkerøy — «Kråkerøytalen» — der han varslet et hardere kurs mot norske kommunister. Talen er et fast punkt i norsk etterkrigshistorie.
Kråkerøy var egen kommune fram til 1. januar 1994, da den ble slått sammen med Borge, Fredrikstad, Rolvsøy og Onsøy til dagens Fredrikstad kommune. Ved sammenslåingen hadde øya 7 459 innbyggere.
Kråkerøy er Fredrikstads største øy, ca. 20 km², og en tett befolket bydel med rundt 9 800 innbyggere. Fire broer binder øya til sentrum og videre, og fylkesvei 108 går sørover mot Hvaler. Her ligger barneskoler, ungdomsskole, Høgskolen i Østfold og Fredrikstad stadion (åpnet 2007, plass til rundt 12 500). Utenfor boligområdene finnes turstier, badeplasser og skjærgård. Holtevarden, øyas høyeste punkt på 67 moh., har en bronsealdergravhaug og utsikt mot Hvaler, Vestfold og Sverige.
Kråkerøy nås med bil over broene fra Fredrikstad sentrum — ingen ferge nødvendig. Fra sjøen finnes brygger, gjestehavn og badeplasser rundt øya; Isegran har egen gjestehavn og kafé i sesong. Ingen kjent generell verneforskrift for øya som helhet.
«Kråkerøytalen» fra 1948 er én av de mest siterte talene i norsk politisk historie — holdt på et forsamlingslokale på denne øya, ikke i hovedstaden.
Fredrikstad-typen, en skipsmodell utviklet ved FMV, ble et internasjonalt begrep i mellomkrigstiden. Verftet leverte skip i over hundre år før det stengte i 1988.
Granitten under føttene her har havnet over hele verden — Kielkanalen, London, Havanna — mens noen blokker aldri kom lenger enn stranda fordi krigen tok slutt før Hitlers monumenter ble reist.
Øya kalles «Blomsterøya» lokalt, etter den frodige floraen.
Oslo Sea Experience seiler forbi Kråkerøy på de private fjordturene fra Tjuvholmen.