Hyttebyen som begynte med telt

Rundt 1905 begynte byfolk å slå opp telt på Lindøya om sommeren. En jonsokfest med dans utløste restriksjoner, restriksjonene utløste en søknad, og søknaden ble til en hytteby på 289 hus som har holdt seg lav og ensartet i hundre år.

Lindøya er statseid og dekker 0,41 kvadratkilometer. Friluftslivet startet rundt 1905, da byfolk begynte å slå opp telt på øya om sommeren. Teltene sto sesongen ut, og livet på øya var uformelt nok til at det til slutt ble lagt merke til: etter en jonsokfeiring med dans rundt 1920 kom det restriksjoner på bruken.

Svaret fra teltfolket ble ordnede former. Båtforeningenes medlemmer søkte Landbruksdepartementet om lov til å sette opp faste hytter mot grunnleie, mot at de organiserte seg og holdt orden. Det ble innvilget. Resultatet står der i dag: 289 hytter, organisert i 16 kretser med hver sin valgte kretsleder.

Infrastrukturen kom etter hvert, og hytteeierne la den selv. Strøm i 1954, vann i 1960, begge deler på dugnad. Hyttene males i regulerte farger og har strenge mål, og det er derfor bebyggelsen har holdt samme lave, ensartede uttrykk gjennom hundre år.

Øya bærer også et eldre spor av presisjon: i 1833 satte astronomen Christopher Hansteen en meridianstein her, et fast punkt for oppmålingen av landet. Steinen sto på Lindøya lenge før teltene, hyttene og kretslederne, og den står der ennå.

Adkomst, vern og levende avganger står på øysiden: Lindøya.

Kilder

• Lindøya — Wikipedia (bokmål)

Hvert faktum i denne teksten er hentet fra øydossieret bak øysiden, og dette er kildene dets.