Foto: Kyrre·CC BY-SA 3.0· Wikimedia Commons
Skanse fra 1664
I 1664 satte general Rüsenstein opp en tømmerskanse på Festningsholmen ved Akerøya for å sperre innseilingen til Fredrikstad. Fortet rommet på det meste 27 kanoner, ble aldri slått i strid, og ble til slutt revet av sine egne.
Øya het Saltholmen i sagatida, etter de grunne sjøpyttene der folk kokte ut sjøsalt, og bronsealderfolk gravla sine døde i røyser ved det høyeste punktet, 33 meter over havet. Festningshistorien begynner i 1664, da general Rüsenstein satte opp en liten tømmerskanse på Festningsholmen for å sperre innseilingen til Fredrikstad mot svenske orlogsskip og kapere i Skagerrak.
Rundt 1680 bygde general Johan Caspar de Cicignon skansen ut i stein, samme mann som la ut gatenettet i Kristiansand og bygde Fredrikstad festning. På det meste rommet fortet 27 kanoner og opptil 150 soldater i krig. I fredstid var bemanningen en annen: i 1801 satt det 19 mann der.
Fortet ble aldri slått i strid, og ingen svensk kanon ble avfyrt mot anlegget. Det som felte det var flåtetapet: etter at Danmark-Norge mistet flåten i 1807, sto fortet uten skip til å støtte seg på og uten sikre forsyningslinjer, og prins Christian August beordret det revet i 1808.
Så lå det i ruiner i over halvannet hundreår, til en restaureringskomité gikk i gang i 1962. Gjennom 1960-tallet ble mesteparten av murverket reist på nytt med statlige midler og dugnad, før arbeidet stanset i 1999 da pengene tok slutt. Rundt ruinene fortsatte øylivet som før: kyr beitet her fram til omkring 1950, og forfatteren Johan Borgen hadde bolig på øya. Da Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet i 2009, gikk Akerøya inn i den.
Adkomst, vern og levende avganger står på øysiden: Akerøy.
Hvert faktum i denne teksten er hentet fra øydossieret bak øysiden, og dette er kildene dets.